22.05.2015 Personlig

Angst? Eller..

Hodet mitt blir helt tomt. Helt svart. Litt pussig da hodet mitt fungerte helt fint for noen sekunder siden. Jeg tenkte helt normalt, kanskje litt negativt men ikke mer enn det. Men det blir plutselig tomt. Og akkurat i det sekundet føles det ut som om jeg er avhengig av tankene mine. Som om jeg ikke vil gi slipp på de. Jeg kjemper, men jeg vet egentlig ikke helt hva jeg kjemper i mot. Det føles ut som jeg blir kvalt. Jeg får ikke puste, jeg må få puste! Så blir jeg blind av tårer. Tårer som spruter etter for hvert drag med luft jeg prøver å ta i fra rundt meg. Som regel er jeg alene når dette skjer, og da er det like enkelt å stoppe. Er kjæresten min der holder han rundt meg og hjelper meg å puste. Det er enklere når han hjelper meg, for når jeg får tilbake pusten kommer alle tankene flygende tilbake. De treffer meg med et smell og jeg får ikke puste igjen. Når kjæresten min er der med meg får jeg iallefall til å puste når tankene kommer slående tilbake. Men etterpå kommer samvittigheten min og tar meg om kjæresten er der. Jeg føler at jeg er en stor byrde på en måte. Det skal jo ikke være sånn! Det har blitt slik bare oftere og oftere nå, og jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tenker ofte hva er det som feiler meg, hvorfor er jeg slik og hvorfor kan det ikke bare stoppe? Jeg har ikke noe lyst til å rett og slett være en sutre unge føler jeg. 

Jeg har et kjempe fint liv! Jeg har ikke noe jeg skal være trist eller lei meg for? Selvsagt er det mye som har skjedd som har gått veldig mye innpå meg. Men det er jo fortid. Hvorfor er jeg så svak? Jeg føler meg utrolig svak for tiden. Jeg har bare lyst til å stenge meg inne, men prøver alt for at jeg ikke skal gjøre det. Samtidig så hater jeg og være alene. Jeg liker det ikke, trives for godt i andres selskap. Men kan jo ikke være sammen med andre hele tiden heller. Hele greia er litt rar egentlig. Jeg er så forvirra og frustrert at av og til vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. 

Mange sier at dette er angst, men jeg vet ikke. Jeg har ikke noe jeg skal ha angst for? Jeg vet iallefall ikke hva jeg har angst for hvis jeg har det. Men ettersom dagene går så tyder det bare mer og mer på at det er det. Jeg vil egentlig bare ha noen svar jeg, men for hver dag som går får jeg bare flere spørsmål. Så da graver jeg og graver jeg og til slutt får jeg disse "anfallene" igjen. Har egentlig alltid hatt disse anfallene om jeg kan kalle det, men de kommer bare og oftere og oftere nå. 

Egner seg kanskje ikke med et "smile"-bilde nå, men jeg kan og smile selv om jeg har dette tankestyret.

Fikk ikke en god start på dagen i dag, noe som resulterte til et slikt lite anfall. Så tenkte jeg skulle skrive litt om det. Det er ikke mange som vet dette da jeg holder det mest for meg selv. Så har ikke akkurat gledet meg til å skrive dette innlegget da det er litt skummelt, men er litt godt for meg og dele også.

Gjerne kommenter om du har følt noe av det samme eller kanskje vet av noen som har. Setter stor pris på det! :-)

6 kommentarer

sharonrenee

22.05.2015 kl.21:11

Utrolig bra skrevet!

Du nevner ett viktig tema som det er mange som går igjennom inkludert meg selv.

Marie

22.05.2015 kl.21:21

sharonrenee: Takk! Ja, er ikke så lett å skrive om slikt men håper jeg får fram noe og at folk kanskje kan kjenne seg igjen i det! Det betyr mye :-)

22.05.2015 kl.22:21

Tøft av deg og bra skrevet :) vet selv hva angst er dessverre! Ha en fin kveld:)

Karoline Stensrud

22.05.2015 kl.22:52

Føler faktisk en del med deg... har angst selv, men det er mer av en annen grunn. Men noen ganger sitter jeg helt stille og plutselig blir alt svart. Det er som om noen tukler med hjernen min og skrur av "lykkelig" knappen. Man blir bare svak. Det kan ha veldig mye med fortiden din å gjøre, det har det hvertfall med meg, men du må bare tenke på at du skal kjempe deg gjennom det, og vise andre at du klarer å overgå det du beskriver. :)

Marie

23.05.2015 kl.03:49

Anonym: Takk! Har hatt en veldig fin kveld / natt! :)

Marie

23.05.2015 kl.03:50

Karoline Stensrud: litt godt å tenke på at jeg ikke er alene! :) jeg vet jo egentlig det, men bekreftelse er alltid godt og få :) takk for gode ord! :)

Skriv en ny kommentar

Marie

Marie

Jeg er ei jente på snart 18 år med navn Marie. Jeg ønsker å inspirere andre med bloggen min som da kommer til å handle mye om selve livet. Jeg kommer til å dele mine personlige tanker og meninger som kanskje mange kan kjenne seg igjen i. Håper bloggen faller i smak! :-) mariie97@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Bloggen er kodet og designet av
RRH Webdesign
hits