27.05.2015 Personlig

Hvem er jeg? Del 2

For og få mer forståelse kan du lese del 1 HER.

Et falskt smil er ikke lenger et falskt smil. En falsk latter er ikke lenger en falsk latter. Du finner mer og mer svar på spørsmålene du stilte deg. For en glede!

Dette blir så bra at du nesten ikke får nokk av det. Du tar kontakt med nye folk, men plutselig finner du ut at folk kan såre deg. Men du innser det ikke helt for du er jo fortsatt litt vant til å la folk styre deg. Du klarer ikke helt å si nei til noe. Fordi du vil jo fortsatt bli likt av de personene som du liker. Men slik er det ikke alltid. Men det er synd at du ikke finner det ut før det er for sent. Du lærer av dine feil og går videre. Men det er selvsagt vanskelig. Du tenker hvordan folk kan være slik. Hvorfor meg? Hva har jeg gjort for å fortjent slik smerte? Slik tenker du når du blir sviktet. Du tenker bare negativt, som om du ikke var negativ nokk fra før. Men du prøver å glemme, og så dum som du er så prøver du å tilgi. Du prøver på en sjanse til, selv om du innerst inne vet at du blir bare såret. Du tilgir for lett! Du må ikke la de gå inn på deg så alt for godt! De manipulerer deg bare, og du lar de gjør det! Hvorfor? Jo fordi du er redd. Du har nettopp sluppet inn en hel verden, og med det første er det helt herlig men så slipper du inn feil folk og du opplever bare vondt. Alt er vondt. Men heldigvis har du noen som holder deg litt oppe. Du har ikke falt helt enda, men du er ufattelig nær. Du kan ikke la dette skje igjen.

Du starter å komme deg igjen. Du har stoppet litt å blomstre, men sakte men sikkert blomstrer du igjen. Du har holdt deg litt tilbake for å ta en liten titt igjen. Hva skal du gjøre for at det ikke skjer igjen? Du føler deg klar. Du har stengt deg inne og samlet mot igjen. Du åpner deg igjen. Men alt tar av igjen. Men du stopper å bry deg, rett og slett. Du starter å ta imot dritt igjen. Du ser det komme, men du bryr deg ikke. Du er nokk en gang redd for å være alene. Men du er jo ikke det! Du har noen som støtter deg gjennom hele veien. Men du innser det ikke, så du stenger folk sakte men sikkert ute og kryper tilbake i ei lita boble. Det er du mot livet. Du føler at du har kontroll, men det har du overhodet ikke. Kan du ikke innse det? Du stenger rette folk ute og slipper feile folk inne! Hvordan kan du la dette skje? For å være helt ærlig, så vet jeg ikke. Du prøver kanskje bare med et desperat forsøk å finne deg selv igjen. Du har holdt på en stund og stopper opp og tenker: Hvem er jeg? Du er ikke den du vil være.


Betyr mye om du leser dette, og gjerne legg igjen en kommentar og si hva du synes! :-)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Marie

Marie

Jeg er ei jente på snart 18 år med navn Marie. Jeg ønsker å inspirere andre med bloggen min som da kommer til å handle mye om selve livet. Jeg kommer til å dele mine personlige tanker og meninger som kanskje mange kan kjenne seg igjen i. Håper bloggen faller i smak! :-) mariie97@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Bloggen er kodet og designet av
RRH Webdesign
hits