18.06.2015 Personlig

Gr det bra?

Ett sprsml man ofte fr nr noen ser at det kanskje ikke gr s bra. Men hva svarer de fleste? Jo, at det gr bra. Det gjr jeg ogs. Jeg personlig hater faktisk det sprsmlet. Hver gang noen som str meg nr stiller dette sprsmlet knekker jeg. Dette er selvsagt nr jeg er ganske trist og ikke har det bra. Jeg bare grter og grter. Hvorfor? Jeg vet faktisk ikke. Det er noe som plager meg, ja det er det men i etter tid s lurer jeg p hvorfor jeg grt. Jeg hadde jo ingen GOD grunn til det? Det er s rart. Her er jeg skikkelig lei meg, eller kanskje litt sint. S fort du stiller meg sprsmlet "gr det bra?", da blir alt svart og jeg grter. Jeg fr ikke til tenke. Flere som har det slik?

Men jeg kan ikke vre sint p den personen som stiller meg det sprsmlet. De bryr seg jo bare om deg, gjr de ikke? Jeg har litt drlig samvittighet over mamman min, da hun spr meg egentlig ganske ofte om det gr bra med meg. Men fr nr hun spurte meg, slo jeg i bordet og ropte NEI fr hun i det hele tatt fikk spurt meg. Det er litt vondt tenke p egentlig, fordi hun brydde seg jo bare. Hun vill meg jo ikke noe vondt! Jeg har sluttet med det n og prver pne meg i stedet for, selv om jeg ikke liker tanken p det.

Jeg fr alltid et stikk i magen nr noen spr meg om det gr bra. Samme hvem. Jeg biter sammen tennene, og sier det gr bra. Dette kan jeg gjre til og med nr det faktisk gr ganske bra med meg. Jeg fr til og med trer p ynene. Det er s utrolig rart. Hvordan kan et sprsml ha s stor virkning p deg? Det kan vell kanskje ha noe med at det er frst n de siste tre rene jeg virkelig har ftt dette sprsmlet slengt gang p gang, hele tiden - men jeg fikk aldri dette sprsmlet fr. Jeg blir faktisk ganske rrt nr noen spr meg, fordi da betyr det at du kanskje bryr deg. Ingen brydde seg fr. Av og til kan jeg f et sjokk nr noen spr meg s jeg kan fort slenge tilbake "ikke bry deg", da jeg VAR vant med at ingen brydde seg. Litt trist tenke p, men det er slik jeg opplever det. Kan hende at andre rundt meg ikke har oppfattet dette p samme mte, men det er slik jeg har oppfattet det. MEN, jeg har det bra n! Har flere folk rundt meg som bryr seg og det betyr virkelig alt! Og ikke fle at noen bryr seg om deg er ikke noe morsomt, slik har jeg hatt det siden jeg var ganske lita. Helt til for tre r siden da jeg fikk flelsen av at noen faktisk bryr seg om meg, fordi de spurte meg dette sprsmlet.. Gr det bra?

Hva tenker du nr du fr dette sprsmlet?

13.06.2015 Personlig

Jeg er redd

En ting jeg er veldig redd for er faktisk bare rett og slett bli voksen. S mye ansvar, tenker mest p konomisk egentlig. Jeg er redd for dumme meg ut. Jeg er redd for gjre feil. Det er litt flaut faktisk.. Jeg tror grunnen til at jeg er redd er fordi nr jeg prvde utforske selv i fjorten rs alderen gikk alt rett til helvete for og si det mildt. Jeg tror det var kanskje en liten feil av de rundt meg og meg selv til bli alt for avhengig av folk. Jeg hadde ikke lrt meg hvordan folk faktisk kan vre, selv om jeg ble mobbet men jeg lrte meg hvordan jeg skulle unng det. ynene mine pnet seg litt for sent.

At jeg blir 18 r dette ret gr ikke inn i hodet p meg. Jeg fler meg fortsatt som bare 15 r gammel.. Jeg er ikke klar! Jeg er faktisk jvlig redd for dette. Har ikke fortalt noen dette direkte, s er litt vanskelig skrive ned. Tror ogs kanskje angsten min kommer herfra, bde fortid og fremtid. Ser jeg ingen fremtid foran meg fr jeg panikk. Men jeg vet at jeg bare skal ta en ting av gangen, og ikke planlegge noe som jeg er veldig flink til gjre. Jeg er s spent p hvor jeg er fem r framover i tid. Greier jeg meg? Fr jeg en utrolig stor nedtur? Noe som jeg er redd for kommer til skje basert p det jeg vet n, men er ikke sikkert det kommer til skje. Jeg prver ikke tenke s mye p det, og heller ta det nr det kommer. Men jeg m bare planlegge, for hvis alt gr nedover m jeg ha en plan for hvordan jeg kan g oppover igjen. Jeg vil ha det bra!


Har et stort nske om bare bli barn igjen. Jeg hadde det ikke s lett da, men jeg klarte iallefall putte et stort smil om munnen hver dag, selv om mange ga meg en grunn til ikke gjre det. Jeg har alltid vrt ei glad jente med mye humor, men jeg har mista litt av den siden av meg. Jeg prver faktisk ganske hardt for f henne tilbake. Glemme fortida, glem framtida og lev i ntid! Lettere sagt enn gjort.

Hva tenker du om dette?

04.06.2015 Personlig

Fr ikke til slappe av

Ganske ofte fr jeg ikke til slappe av i hverdagen min. Slik har det vrt i snart tre r. Jeg vet ikke helt hvorfor det er snn egentlig, men det gr mye utover ryggen, nakken og det bare gjre ting generelt. Jeg gr n hos en kiropraktor som hjelper meg med disse plagene. Men enda en plage som jeg sleit mye med, men kommer ganske sjeldent n er at jeg skalv. Jeg skalv nr jeg spiste, skulle kle p meg, nr jeg skulle skrive i boka mi p skolen, rett og slett nesten hele tiden. Jeg fikk mange sprsml p hvorfor jeg skalv, men jeg visste ikke. N vet jeg at jeg var for anspent. Derfor klarte jeg ikke spise s mye heller, som jeg skrev i et annet innlegg litt lengre ned. Jeg tror ogs at jeg skalv veldig mye fr p grunn av nervsitet og redsel, rett og slett.

Men jeg skjelver ikke s ofte n, kan hende det kommer en gang i blant men det plager meg ikke s mye lengre. Jeg er fortsatt anspent, men er noe som jeg jobber med for yeblikket. Jeg prver slappe helt av, men er ikke hele tiden jeg klarer det - til og med nr jeg bare sitter og ser en film. Men tenkt positivt, s gr det!

Det vre anspent gr veldig over humret mitt ogs siden jeg ofte har vondt i rygg eller nakke, og veldig ofte hodepine. Jeg synes litt synd p de som er rundt meg nr jeg har alle disse "plagene" p en gang, haha.

Da skal jeg hive meg ut av senga beske min kjre tante, som bare er tre r eldre enn meg! Blir koselig.

Ha en fin dag/kveld! :-)

28.05.2015 Personlig

Alt blir ikke som du har tenkt det

Dette har skjedd ganske ofte i det siste n! Jeg begynner faktisk bli litt lei. Her prver jeg vre positiv og glad, lager planer som ser ganske sannsynelig ut til funke, MEN s gr det ikke likevell samme dag som jeg har lagt planer. Dette skjer ganske ofte, noe som har gjort litt til at jeg tar alt p sparket. Jeg har alltid vrt den som har planlagt og styrt p for at det skal funke, men alt det til ingen nytte. Nr dette skjer ofte nok s begynner man faktisk lure p om noe er galt med deg, og om noen bryr seg om deg i det hele tatt. Det tenker iallefall jeg! Men jeg skal prve s godt jeg kan tenke positivt.

Jeg har jo selvsagt gjort det samme, avlyst planer.. Og dette angrer jeg skikkelig p n! Jeg skal tenke meg godt om fr jeg legger noen planer for ikke sre folk, for denne flelesen er helt for jvlig egentlig. Det gr jo over, men er ingen god flelse.



Dagen har jo vrt ganske bra helt fram til n egentlig. Tenker s det knaker, men jeg skal finne p noe annet s det ikke blir for mye. Kanskje rydde litt i huset til svigers da jeg og kjresten skal vre hjemme alene og passe p huset i helga! :-)

Snakkes senere snille lesere!

28.05.2015 Personlig

Spiseforstyrrelse

Hei alle dere!

Det er mange som sliter med spiseforstyrrelser. Noen har anoreksi som er "preget" av selvbilde og noen har bulimi der man er veldig opptatt av kroppsvekt. Veldig enkle og korte forklaringer, ligger selvsagt mye mer i disse lidelsene. Mange kan ogs ha andre spiseforstyrrelser som gr utover matvanene og matlyst.

Jeg har ftt pvist en liten spiseforstyrrelse som ikke var noe morsomt ha i det hele tatt. Jeg er ganske glad for at jeg hadde en liten spiseforstyrrelse som ikke tok s veldig stor plass over livet mitt, men det gjorde humret mitt mye tristere om dagene. Jeg spiste mellom null og to mltider om dagen for cirka ett og et halvt r siden n. Jeg grudde meg til hvert mltid fordi jeg ble s kvalm etter jeg hadde spist noen biter t ei brdskive/landgang/hamburger, som jeg spiste veldig mye p den tiden. Jeg ble s kvalm hver gang jeg spiste at det fltes ut som om jeg mtte spy. Det fltes ut som om jeg ble kvalt noen ganger, alt bare stoppet opp. Det varte bare i noen sekunder, men etter jeg hadde spist hadde jeg mest lyst til spy. Jeg var ganske nr noen ganger men jeg ville ikke spy. Tenkte at da ble jeg sikkert sulten rett etterp og alt hadde startet om igjen. Husker en gang da jeg satt en halvtime foran do for jeg hadde s lyst til spy, men jeg gjorde det ikke. Jeg ville ikke det.

Legen sa til meg at jeg hadde en liten form for anoreksi. Men jeg synes ikke at jeg er stor, ikke i det hele tatt. Jeg sliter litt med drlig selvtillit, ja, men ikke s mye at jeg vil kaste opp mat etter hver gang jeg spiser. Det som var problemet til meg var at jeg var for anspent og stressa nr jeg spiste, og ellers egentlig. Derfor blokkerte alt seg til meg. Men jeg har heldigvis f plager med det n! Jeg prver slappe av hver gang jeg spiser og da gr det bra. Stresser jeg for ha i meg ei brdskive for eksempel, kan det fort g galt men jeg vet n hvordan jeg kan holde styr p det!

Jeg unner ingen ha det jeg hadde! Og det var bare en veldig liten grad av anoreksi. Jeg kan faktisk ikke helt tenke meg til hvordan det virkelig er ha anoreksi eller bulimi. Det kan langt i fra vre noe morsomt! Det er faktisk litt trist synes jeg at noen kan ha det s vondt. For vondt m de ha, tenker jeg.

Hper dette er et innlegg noen kan kjenne seg litt igjen i, eller kanskje kjenner noen som har en av disse "sykdommene"?

Ha en fin dag videre! :-)

27.05.2015 Personlig

Hvem er jeg? Del 2

For og f mer forstelse kan du lese del 1 HER.

Et falskt smil er ikke lenger et falskt smil. En falsk latter er ikke lenger en falsk latter. Du finner mer og mer svar p sprsmlene du stilte deg. For en glede!

Dette blir s bra at du nesten ikke fr nokk av det. Du tar kontakt med nye folk, men plutselig finner du ut at folk kan sre deg. Men du innser det ikke helt for du er jo fortsatt litt vant til la folk styre deg. Du klarer ikke helt si nei til noe. Fordi du vil jo fortsatt bli likt av de personene som du liker. Men slik er det ikke alltid. Men det er synd at du ikke finner det ut fr det er for sent. Du lrer av dine feil og gr videre. Men det er selvsagt vanskelig. Du tenker hvordan folk kan vre slik. Hvorfor meg? Hva har jeg gjort for fortjent slik smerte? Slik tenker du nr du blir sviktet. Du tenker bare negativt, som om du ikke var negativ nokk fra fr. Men du prver glemme, og s dum som du er s prver du tilgi. Du prver p en sjanse til, selv om du innerst inne vet at du blir bare sret. Du tilgir for lett! Du m ikke la de g inn p deg s alt for godt! De manipulerer deg bare, og du lar de gjr det! Hvorfor? Jo fordi du er redd. Du har nettopp sluppet inn en hel verden, og med det frste er det helt herlig men s slipper du inn feil folk og du opplever bare vondt. Alt er vondt. Men heldigvis har du noen som holder deg litt oppe. Du har ikke falt helt enda, men du er ufattelig nr. Du kan ikke la dette skje igjen.

Du starter komme deg igjen. Du har stoppet litt blomstre, men sakte men sikkert blomstrer du igjen. Du har holdt deg litt tilbake for ta en liten titt igjen. Hva skal du gjre for at det ikke skjer igjen? Du fler deg klar. Du har stengt deg inne og samlet mot igjen. Du pner deg igjen. Men alt tar av igjen. Men du stopper bry deg, rett og slett. Du starter ta imot dritt igjen. Du ser det komme, men du bryr deg ikke. Du er nokk en gang redd for vre alene. Men du er jo ikke det! Du har noen som sttter deg gjennom hele veien. Men du innser det ikke, s du stenger folk sakte men sikkert ute og kryper tilbake i ei lita boble. Det er du mot livet. Du fler at du har kontroll, men det har du overhodet ikke. Kan du ikke innse det? Du stenger rette folk ute og slipper feile folk inne! Hvordan kan du la dette skje? For vre helt rlig, s vet jeg ikke. Du prver kanskje bare med et desperat forsk finne deg selv igjen. Du har holdt p en stund og stopper opp og tenker: Hvem er jeg? Du er ikke den du vil vre.


Betyr mye om du leser dette, og gjerne legg igjen en kommentar og si hva du synes! :-)

25.05.2015 Personlig

Hvorfor s svak?

De siste dagene har jeg vrt utrolig flsom. Jeg grter av ingenting lengre, og jeg blir s frustrert av det. Jeg synes faktisk ganske synd p de i rundt meg som m hre p surmulingen min hele tiden! Jeg fler meg som en stor sutre unge til tider som ikke tler en dritt. Jeg husker fr nr jeg kunne ta alt med et stort smil, selv det negative som traff meg. Men n, selv om det er litt positivt reagerer jeg voldsomt. Det er som om jeg har s hye forventninger for alt og ingenting uten at jeg er klar over det selv. Det er litt vanskelig forklare, for alt er s rart n.

Om jeg bare kunne ha bitt tennene mine sammen, ta meg sammen og ikke tenk s mye over det! Jeg er s misunnelig p de som klarer det. Jeg er lei av vre s svak. Jeg sier til meg hele tiden at jeg m gjre noe med det, og tror jeg gjr det men faller rett tilbake til gamle vaner. Uvaner jeg har lagt p meg. Jeg fler ogs at jeg har blitt litt vrre etter ha snakket med psykolog. Jeg fr bare flere sprsml i stedet for svar. Det irriterer meg litt. Men jeg vet at ting tar tid, s jeg fr bare se nr tiden gr.

Jeg savner de dagene da jeg var lita jeg. Tenkte ikke s mye over det som skjedde og hadde null bekymringer, smilte og lo hele tiden. Skulle gitt alt for en dag der jeg kan bare slappe helt av, koble meg fra alt sammen. Det er det jeg trenger. En dag med mye moro og latter, det er det jeg trenger.



Men jeg tenker ogs at jeg har hatt det mye vrre, og jeg reagerer mer n enn nr jeg hadde det som vrst. Det er litt rart tenke p.. Men fr bare bite sammen tennene og "mann" meg litt opp, haha!

22.05.2015 Personlig

Angst? Eller..

Hodet mitt blir helt tomt. Helt svart. Litt pussig da hodet mitt fungerte helt fint for noen sekunder siden. Jeg tenkte helt normalt, kanskje litt negativt men ikke mer enn det. Men det blir plutselig tomt. Og akkurat i det sekundet fles det ut som om jeg er avhengig av tankene mine. Som om jeg ikke vil gi slipp p de. Jeg kjemper, men jeg vet egentlig ikke helt hva jeg kjemper i mot. Det fles ut som jeg blir kvalt. Jeg fr ikke puste, jeg m f puste! S blir jeg blind av trer. Trer som spruter etter for hvert drag med luft jeg prver ta i fra rundt meg. Som regel er jeg alene nr dette skjer, og da er det like enkelt stoppe. Er kjresten min der holder han rundt meg og hjelper meg puste. Det er enklere nr han hjelper meg, for nr jeg fr tilbake pusten kommer alle tankene flygende tilbake. De treffer meg med et smell og jeg fr ikke puste igjen. Nr kjresten min er der med meg fr jeg iallefall til puste nr tankene kommer slende tilbake. Men etterp kommer samvittigheten min og tar meg om kjresten er der. Jeg fler at jeg er en stor byrde p en mte. Det skal jo ikke vre snn! Det har blitt slik bare oftere og oftere n, og jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjre. Jeg tenker ofte hva er det som feiler meg, hvorfor er jeg slik og hvorfor kan det ikke bare stoppe? Jeg har ikke noe lyst til rett og slett vre en sutre unge fler jeg.

Jeg har et kjempe fint liv! Jeg har ikke noe jeg skal vre trist eller lei meg for? Selvsagt er det mye som har skjedd som har gtt veldig mye innp meg. Men det er jo fortid. Hvorfor er jeg s svak? Jeg fler meg utrolig svak for tiden. Jeg har bare lyst til stenge meg inne, men prver alt for at jeg ikke skal gjre det. Samtidig s hater jeg og vre alene. Jeg liker det ikke, trives for godt i andres selskap. Men kan jo ikke vre sammen med andre hele tiden heller. Hele greia er litt rar egentlig. Jeg er s forvirra og frustrert at av og til vet jeg ikke hvor jeg skal gjre av meg.

Mange sier at dette er angst, men jeg vet ikke. Jeg har ikke noe jeg skal ha angst for? Jeg vet iallefall ikke hva jeg har angst for hvis jeg har det. Men ettersom dagene gr s tyder det bare mer og mer p at det er det. Jeg vil egentlig bare ha noen svar jeg, men for hver dag som gr fr jeg bare flere sprsml. S da graver jeg og graver jeg og til slutt fr jeg disse "anfallene" igjen. Har egentlig alltid hatt disse anfallene om jeg kan kalle det, men de kommer bare og oftere og oftere n.

Egner seg kanskje ikke med et "smile"-bilde n, men jeg kan og smile selv om jeg har dette tankestyret.

Fikk ikke en god start p dagen i dag, noe som resulterte til et slikt lite anfall. S tenkte jeg skulle skrive litt om det. Det er ikke mange som vet dette da jeg holder det mest for meg selv. S har ikke akkurat gledet meg til skrive dette innlegget da det er litt skummelt, men er litt godt for meg og dele ogs.

Gjerne kommenter om du har flt noe av det samme eller kanskje vet av noen som har. Setter stor pris p det! :-)

21.05.2015 Personlig

Hvem er jeg? Del 1

Har tenkt p om jeg skal dele en tekst som jeg har skrevet, og bestemmer meg da for at det skal jeg! Dette er en tekst som str meg veldig nr. Jeg skrev den da jeg bryt litt sammen og viste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Jeg mtte f samlet tankene mine p et sted, og det resulterte til seks sider med de tankene som var viktigst for meg der og da. Kommer til dele litt av denne teksten, ikke alt men litt.

Hvem er jeg?
Det er normalt forandre seg. Men man m ogs holde p seg selv i forandringen. Du vil vel ikke bli en helt annen person? Men om du fler at den personen du var fr, ikke var deg. Hva gjr du da? Du trives med vre den du er n, men tenker tilbake. Tilbake fr du ble en helt annen person. En person som er mer pen, imtekommende mot folk og trr st frem litt. Ikke en person som er redd for hva folk skal si hele tiden, hva de tenker og fler og skal g etter andre hele tiden. Vre en person som er mer selvstendig! Men nr man har vrt i den bobla i flere r, bare venta p at den bobla skulle sprekke, s er det litt vanskelig holde seg oppe for ikke falle. Du er en knopp p en blomst som bare blomstrer og blomstrer for vrt r som gr, men du m passe p at du ikke visner. Du vil ikke at noen skal la deg visne.

Nr du gr igjennom en slik forandring stiller du deg mange sprsml. Et sprsml er hvem er egentlig jeg? Fr vil du si at du var den personen som gikk etter andre hele tiden for passe inn. Hadde de samme meningene som de, gikk etter deres valg for ikke vre alene og tok til deg dritt som du ikke skulle ha gjort. Men du var jo bare redd for vre alene, s samme hvor mye dritt du fikk tok du imot og sa ikke noe tilbake. Viste at det kom og du bare tok imot. Du ville ikke si imot. De hadde sikkert rett uansett brukte du tenke. Du fikk ikke til vre deg selv blant folk. S vidt du fikk til vre deg selv i hjemmet ditt. Du hadde to masker, en maske ble mer brukt enn den andre. Du lot den ene masken skli mer og mer p deg. Du kunne ha valgt lagt den fra deg, men du tok den p fordi du var redd. Du visste ikke hva du skulle gjre. Til slutt viste du ikke lenger hvem du var. Du husker at du stilte deg det sprsmlet hver dag. Hvem er du? Tenkte ogs, hva vil du? Hvem vil du vre?

Til slutt fr du nokk. Men frst trekker du deg bare mer og mer tilbake. Bort fra all oppmerksomhet og bare se. Vre et lite publikum. Publikum for livet. Fordi du vet ikke hvordan du skal opptre livet enda. Du venter litt til du er klar. Klar for ta imot livet. Klar for ta imot deg selv. Etter hvert pner du deg mer og mer. Du treffer mer og mer folk som du en gang nesten gjemte deg for. Du prver forsiktig snakke med folk. Sakte men sikkert fr du mer selvtillit og du stenger andres meninger mer og mer ute. Fr lot du andres meninger komme helt innp deg, men du prver ikke bry deg s mye n. Du pner deg mer og mer, og stenger andres meninger ute. For en lettelse! Du fler deg bedre med deg selv. Du fler at du endelig kan puste. Det tar tid, men er verdt det!

Du fr endelig til snakke bare mer og mer fritt. Du fler deg selvsagt litt stengt enda, men det blir bare bedre og bedre. Du fr til skaffe deg nye venner og snakke mer med ukjente som du en gang var rett og slett redd for. Redd for hva de skal tenke, men ikke mer. Du er den du er, og det er ikke noe du skal la andre f bry seg om! De skal ikke endre p deg!


(gammelt bilde)

Betyr mye for meg at du leser dette! Gjerne legg igjen en kommentar og si hva du synes!

Har du noen gang flt noe slikt?

21.05.2015 Personlig

Tankefull

Jeg er egentlig litt tom n. Tusen tanker svirrer gjennom hodet. Det gjr det hver gang etter jeg har snakket med en psykolog. Jeg skal rlig innrmme at jeg er hos en psykolog hver uke bare for snakke. For f ut tanker og frustrasjon. Jeg vill ikke sitte med alt inni meg, det har jeg gjort fr og det frte til at jeg ble en helt annen person enn det jeg var. Jeg er ganske redd for at det skal skje igjen. Jeg er redd for svikte alle rundt meg. Redd for ta feil valg igjen, slippe feil folk innp meg. Noe som jeg gjorde for to r siden n, da var jeg p mitt vrste. Jeg har heldigvis klart reist meg! Jeg har hatt flotte mennesker rundt meg - venner, familie og en flott kjreste som jeg vet er der for meg! Det er godt vite at du har noen i ryggen som sttter deg i tross for hva du tenker og fler.

Kjresten min har hjulpet meg mye i lpet av ret. Vi har vrt sammen i snart ett og et halvt r. Jeg var p mitt vrste nr jeg ble sammen med han. Jeg dreit i alt og alle rett og slett p den tida, tenkte bare p meg selv og egentlig ikke tenkte i det hele tatt. Jeg tok feil valg og slapp feil folk inn som bare sret meg. Det har gjort til at jeg er ekstremt flsom og fr fort drlig samvittighet. Jeg gjorde jo ogs noe dumt i starten av forholdet vrt noe som har vrt hardt for bde han og meg. Men vi klarer oss utrolig godt n og jeg er utrolig glad for ha han i livet mitt. Jeg vet faktisk ikke hvor jeg har vrt hvis jeg ikke har hatt han.

Alle har hatt en periode i livet der de er helt ute av kjre rett og slett. Noen lengre enn andre. Jeg hadde en periode p ca ett r, og det er nokk for meg for og si det snn! Jeg sliter litt med det enda. De valgene jeg tok, og er redd for at det skal skje igjen. Men jeg tror at siden at jeg er s redd for dette, s tenker jeg ofte p det noe som gjr det enda vrre. Men man fr jo ikke til slutte tenke? Iallefall ikke jeg. Kan ikke huske sist jeg fikk til slappe helt av! Det er som om jeg har glemt hvordan det er slappe helt av. Litt rart tenke p siden jeg har mye tid til bare slappe helt av uten bekymringer og slikt, men jeg fr det bare ikke til.



I dag har jeg en liten tenke dag, s kommer kanskje til vre litt lengre innlegg p bloggen i dag. Dette er bare en av mange ting som jeg tenker p, og jeg prver korte det ned litt slik at det ikke skal bli for langt for da vet jeg selv at det blir kjedelig og lese, s..



Men jeg har alltid et smil p lur. Jeg skal egentlig prve ikke tenke s mye i dag, men det er jo lettere sagt enn gjort haha.
I dag skal jeg og kjresten til moren hans og skal sove over der i helgen. Akkurat n s er vi hjemme til foreldrene mine, s vi er litt fram og tilbake. S dagen idag blir pakke og jeg blir sikkert dra ut en tur for mte venner tror jeg, kan ikke bare sitte p rvva hele dagen og vre usosial! :-)

Snakkes senere fine lesere!

20.05.2015 Personlig

Synliggjr bloggen din!

Hei dere fine lesere!

Fr jeg tar kvelden vil jeg bare si ifra om at du kan synliggjr bloggen din ved melde deg inn p en facebook gruppe der du kan dele dine innlegg med andre medlemmer i gruppen. Den gruppen er ganske ny, men en plass m man starte! Jeg valgte melde meg inn. Det er en stor mulighet for f delt bloggen din litt videre. Har du lyst til dette? Da trykker du HER.

Del gjerne videre slik at vi fr flere fine blogger se p i gruppen!

20.05.2015 Personlig

Hvorfor "Titanium"?

Tenkte skrive litt om hvorfor jeg valgte navnet Titanium og hva det betyr for meg. velge bloggnavn var ikke s vanskelig for meg. Jeg fr mye inspirasjon fra musikk, s nr jeg valgte bloggnavnet mitt hrte jeg p en av favorittsangene mine Titanium av David Guetta ft. Sia. Den har jeg hrt mye p og gjr fortsatt det. Jeg blir alltid i litt bedre humr nr jeg hrer p akkurat den sangen. Er jeg i drlig humr s hrer jeg p denne.

Jeg har jo opplevd litt i livet mitt, men jeg har alltid klart reist meg opp. Jeg ble ganske srbar p grunn av hendelsene, men jeg har ikke latt meg knekke. Og jeg har ikke tenkt til la meg knekke heller. S denne sangen er en liten inspirasjon for meg. Den motiverer meg litt for hver gang jeg hrer den. Det er litt rart egentlig. Fler ogs sangen beskriver meg litt p en mte. Alle har en favoritt sang som fr dem til fle litt ekstra, vell dette er en av mine. Jeg har selvsagt mange flere, men denne er vell favoritten nr det kommer til flelser og tanker.



Trykk play for hre sangen!

Hva er din favoritt sang?

N blir det max avslapping (sjokk) med paradise hotel p tv'en og kjreste kos!

Snakkes :-)

Les mer i arkivet Juni 2015 Mai 2015
Marie

Marie

Jeg er ei jente p snart 18 r med navn Marie. Jeg nsker inspirere andre med bloggen min som da kommer til handle mye om selve livet. Jeg kommer til dele mine personlige tanker og meninger som kanskje mange kan kjenne seg igjen i. Hper bloggen faller i smak! :-) For kontakt/sponsing - mariie97@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Bloggen er kodet og designet av
RRH Webdesign
hits